maria montessori

Maria Montessori (1870-1952)

 
Maria Montessori (1870-1952) var Italias første kvinnelige lege. Hun fikk sin første ansettelse som lege på barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma. Der kom hun for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at de kunne lære mye hvis de fikk tilrettelagt undervisningen. Gjennom sitt arbeid med disse barna ble Maria Montessori stadig mer overbevist om at deres problemer var vel så mye av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte Maria Montessori videre til studier i pedagogikk. Da Maria Montessori etter hvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine ideer ut i praksis. Inspirert av datidens store pedagoger, som Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med. Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye som en i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem. Hun skrev senere: "Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven... Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever." (Maria Montessori, Montessorimetoden, 1909)
Maria Montessori var en kvinne som i sin tenkning var forut for sin tid. Hun gikk sterkt inn for å opprette en pedagogisk vitenskap, noe som skulle lede henne til å oppdage barnets iboende muligheter og spesifikke behov. Hun så at det lå store ressurser skjult i det spirende menneskesinnet. Hvis barnet fra starten av ble tatt hånd om på en måte som var tilpasset barnets utviklingsnivå og behov, ville skjulte muligheter komme til syne og lede til en mer allsidig personlighetsutvikling.
Maria Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedagogiske metoden som siden har fått hennes navn. Hun grunnla utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden, blant annet i Norge, Sverige og Danmark i 1950.
Mange av forelesningene hennes er nedskrevet og senere utgitt. Undervisningsmetoden ble populær i mange land, særlig i Nederland, Storbritannia og USA. Maria Montessori samarbeidet med datidens mest kjente pedagoger og filosofer, blant dem Sigmund Freud og Jean Piaget.
Da den andre verdenskrig brøt ut, måtte Maria Montessori rømme fra landet. Hun flyttet til India, hvor hun bodde frem til 1947. Per i dag er India det land som har flest montessoriskoler i verden.
Maria Montessori etablerte ASSOCIATION MONTESSORI INTERNATIONAL (AMI) i Amsterdam. Organisasjonens hovedoppgave er å føre en korrekt tolkning av Montessoris pedagogikk og å utdanne pedagoger i denne metoden. Etter Maria Montessoris død i 1952 overtok hennes sønn Mario ledelsen av AMI.
Senere hjerneforskning bekrefter i stadig større grad de fenomener Maria Montessori observerte og som hun la til grunn i sin pedagogikk.
Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljø og gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi. Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien som montessoribarnehager og -skoler er basert på.
Go to top