fargeblyanter

Denne artikkelen består av 10 vanlige spørsmål rundt Montessoriskolen.

Denne teksten er et utdrag fra heftet «Montessori i Norge» som er utgitt av Montessoriforlaget. Teksten gjengis med vennlig tillatelse fra forlaget. Ønsker du å lese mer om montessoripedagogikken, finner du mye litteratur, både på norsk og engelsk, i nettbutikken hos www.montessoriforlaget.no

 

Hva er hovedtrekkene ved montessoripedagogikken?

• Bevegelsene i klasserommet
Et montessoriklasserom stimulerer til bevegelse, og ettersom den mentale utviklingen henger sammen med fysisk bevegelse, vil læringen gå lettere.

• Valgfriheten
Det å kunne få velge hva man vil arbeide med skaper en frihetsfølelse hos barnet som gjør at læringen blir både morsommere og bedre. Frihet til å velge aktivitet og anledning til å arbeide uforstyrret i sitt eget tempo er helt grunnleggende i montessoripedagogikken.

• Interessen får råde
En forlengelse av valgfriheten er muligheten til å fordype seg i det som interesserer. Å arbeide med noe som interesserer gir bedre resultater enn å streve med noe som er uinteressant.

• Lærerens tilbaketrukne rolle
Læring skjer gjennom eget arbeid og egen forskning, ikke gjennom å høre en lærer prate. En lærer som gir fristende og stimulerende presentasjoner og øvelser vil få elever som engasjerer seg i arbeidet sitt.

 

Hva menes med det forberedte miljøet i montessoripedagogikken?

At miljøet er forberedt innebærer at pedagogene på forhånd har utformet det slik at det blir en best mulig arbeidsplass for barna. Det gjelder både det estetiske aspektet (farger, materialvalg og møblering) og utvalget av arbeidsmateriell. Miljøet skal legge til rette for en utforskende arbeidsmåte. Klasserommene deles inn i ulike soner. Orden og oversikt er også viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og en god atmosfære.

Miljøet i montessoribarnehagen skiller seg fra miljøet i montessoriskolen. I barnehagen er det innredet mer hjemmeliknende og det finnes mye materiell som barna kan arbeide sensorisk og praktisk med. I skolealder har barna andre behov og da må miljøet møte disse. I skolen er det mye mer arbeidsmateriell i hyllene. Rommene er innredet for barna, ikke for læreren, som verken har kateter eller arbeidsbord i voksenhøyde. Sitteplassene ved bordene varierer, slik at barna kan veksle mellom å arbeide alene eller i grupper. Midt på gulvet ligger det et stort teppe, som både er en møteplass og en arbeidsplass. De elevene som har et stort fysisk bevegelsesbehov kan ligge på teppet mens de regner, leser eller skriver. Lærerens presentasjoner skjer som oftest på teppet. Da sitter læreren med en liten gruppe barn i en sirkel og har nærhet til alle.

 

Passer montessoripedagogikk for alle barn?

Ja. En pedagogikk som bygger på respekt for barnet og barnets evner, og som har som målsetting å se hvert enkelt barn og møte barnet der hvor det befinner seg i sin utvikling, kan ikke være feil for noe barn!

Montessori visste det alle foreldre vet – nemlig at barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsesglede og ivrige etter å prøve ut nye ting. Og, i likhet med alle foreldre verden rundt, merket hun at barnas interesser varierer med alder og modenhet. For Maria Montessori var barnet alt annet enn en passiv mottaker. Hun tok barnets perspektiv og lot det indrestyrte læringsbehovet få en viktig plass. Barn har medfødte læringsinstinkter og brenner etter å lære, og de bygger sine kunnskaper gjennom å gjøre bruk av egne sanser og erfaringer.

Men om montessori passer for alle barn, kan man nok kanskje si at montessori ikke passer for alle foreldre. De foreldre som helst vil oppdra sine barn til blind lydighet og som anser at barnet er som en tom pose som skal fylles opp med kunnskap, vil nok oppleve montessoripedagogikken som feil for sine barn. Autoritær oppdragelse står i sterk kontrast til Maria Montessoris ideer om frihet, den egne drivkraften og barnets søken mot selvstendighet.

 

Hva menes med begrepet frihet i montessoripedagogikken? Får barna gjøre hva de vil?

Friheten som gis til montessoribarna har i blant blitt feiltolket. Man har trodd at barna får full frihet til å gjøre akkurat som de vil, og at det ikke finnes noen regler eller innskrenkninger i deres handlinger. Slik er det selvsagt ikke. Barnas frihet er en strukturert frihet hvor de gis frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye forberedt miljø.

Barna får velge aktivitet, bevege seg rundt i rommet og stort sett få holde på så lenge de ønsker med arbeidet sitt. Men det enkelte barns frihet skal selvsagt ikke få gå utover et annet barns frihet. Barna får ikke lov til å forstyrre arbeidsroen i rommet, det er heller ikke tillatt å avbryte et annet barn som sitter fordypet i arbeid. Barna må også lære seg å vente på tur. Hvis et materiell eller redskap er opptatt, må barnet finne noe annet å gjøre inntil det er ledig.

Montessoripedagogikken bygger på en ufravikelig tro på barnets indre vilje til å lære og utvikle seg. Maria Montessori oppdaget at den beste måten å oppnå disiplin på, var gjennom å gi barna frihet. Når barn finner en meningsfull sysselsetting, blir de roligere og en spontan arbeidsglede vokser fram. Barn som er fordypet i arbeid skaper ikke disiplinære problemer.

 

Hva skjer når barna bytter fra en montessoriskole til en vanlig skole?

Det kommer an på barnet – og selvsagt også på den skolen barnet bytter til. Det har vist seg at bytte av skole og pedagogikk kan være litt vanskeligere for barn i 9-10 årsalderen enn for barn i 12-13 årsalderen.

Et montessoribarn har vært vant til å bli oppmuntret til å arbeide selvstendig og til å få ta egne initiativ. Hvis det finnes rom for disse kvalitetene på den nye skolen, vil overgangen normalt gå uten problemer.

 

Har barna på montessoriskolen hjemmelekser?

Nei, ikke på den måten at alle barn på samme alderstrinn har samme lekser til enhver tid. I montessori legger man opp til at både skolearbeidet og eventuelt hjemmearbeid skal planlegges individuelt for den enkelte elev. Montessoriskolene har lengre skoledager enn de offentlige skolene, dermed er det lettere å innlemme lekser som en del av skoledagen. For de eldste barna innføres som oftest lekser gradvis slik at de er vant til det når de begynner på ungdomsskolen.

 

Hva er forskjellene/ likhetene mellom montessori- og steinerpedagogikk?

Montessori og steinerpedagogikk er de to “store” pedagogiske alternativene i Norge, og blandes derfor ofte sammen.

Steinerskolen har sitt navn etter østerrikeren Rudolf Steiner (1861–1925), kjent som antroposofiens grunnlegger.

Det finnes mange ulike oppfatninger om hva som er likheter og forskjeller mellom steiner- og montessoripedagogikken. Den bærende idé i både steiner- og montessoripedagogikken kan kortfattet sies å være troen på det enkelte menneskets uendelige muligheter. Grunnprinsippet om å se barnet som et helt menneske, og ikke bare som en innlæringsmaskin, er en klar likhet. Vektlegging av det estetiske i klasseromsmiljøet er en annen likhet.

Måten man legger opp undervisningen på er imidlertid svært forskjellig. I montessoribarnehagen tar man for eksempel utgangspunkt i at barnets absorberende sinn i alderen 3-6 år er en gunstig periode for læring innen blant annet skriving, lesing og regning. I steinerpedagogikken begynner man med språk og matematikk senere enn i montessori – og da på en annen måte.

 

Hva er hensikten med montessorimateriellet?

Arbeidet med montessorimateriellet gir barna en konkret sensorisk opplevelse. Det man gjør med sine egne hender – det husker man! Barn som arbeider med materiellet får inspirasjon – de oppdager, undersøker og eksperimenterer.

Montessorimateriellet deles vanligvis inn i følgende grupper: Praktisk materiell, sansetrenende materiell, språkmateriell, matematikkmateriell og kulturmateriell.

Noe av det materiellet som brukes i dag, er helt identisk med det materiellet Montessori utviklet i sin tid, noe er videreutviklet og noe er kommet til senere.

Materiellet er grundig testet. Ved å la mange barn få bruke det, har man undersøkt om materiellet i størrelse, form, farge og ikke minst innlæringsmessig svarer til det man ønsker. Materiellet skal ikke bare vekke interesse, men også stimulere til gjentatt aktivitet.

Montessoris idé om innlæring handler om å gå fra det konkrete til det abstrakte. Matematikkmateriellet gir for eksempel barnet en talloppfatning og tydelige begreper om regneoperasjoner. Det aller meste av materiellet fyller flere funksjoner. Ofte arbeider de yngste barna sensorisk med det. Senere bruker eldre barn det samme materiellet for intellektuell forståelse.

 

Hvorfor går barna i aldersblandede grupper?

Aldersblandede grupper har alltid vært en viktig del i montessoripedagogikken. Barn utvikles sosialt gjennom å være sammen med andre barn i ulike aldre. På samme måte som eldre søsken tar hånd om yngre søsken, tar barna på montessoriskolen ansvar for hverandre.

Aldersblanding fører til at det skjer en spontan utveksling av kunnskap mellom yngre og eldre barn. De yngre barna får strekke seg mot de eldre barna, og de eldre barna vokser på å få vise de yngre hva de kan. Samtidig får de repetert stoffet på egne premisser.

Barn kan mange ganger gi hverandre bedre hjelp enn voksne kan. Erfaring viser at et eldre barn ofte er mer sensitiv for hva slags hjelp og hvor mye hjelp et yngre barn trenger – enn det vi voksne er.

En montessoriutdannet lærer har filosofien bak aldersintegrering med seg i utdanningen sin og har lært seg teknikken med å håndtere barn i ulike aldre samtidig: Hvordan man ordner et forberedt miljø for barn i ulike aldre, hvordan man lar barna arbeide i frihet under ansvar og hvordan man planlegger og følger barnas kunnskapsutvikling. Dette er helt nødvendige ferdigheter for å kunne drive en god aldersblandet undervisning.

 

Kan et montessorimiljø fungere for barn med spesielle behov?

Ja. En montessoriskole skal i utgangspunktet være for alle, og den gir muligheter for læring og sosialt samvær på mange ulike nivåer. Det er gjerne tre årstrinn i samme gruppe, og i en aldersblandet gruppe blir et barn med spesielle behov ofte ikke så synlig og dermed mindre stigmatisert.

Montessoripedagogikken tilrettelegger svært godt for konsentrert arbeid – blant annet gjennom materiellet, måten klasserommene er innredet på og variasjoner i arbeidsstillinger. Mange typer funksjonshemninger eller lærevansker går svært godt overens med det konkrete læringsmateriellet og en undervisningssituasjon der barna får lov til å bevege seg fritt i rommet og å samarbeide med hverandre.

Også måten arbeidsdagen er organisert på, med to lange arbeidsøkter, en times utetid midt på dagen samt at barna kan ta pauser underveis, virker positivt på barn med konsentrasjonsvansker. Barna får muligheten til å finne sin egen arbeidssyklus i løpet av den to-tre timers lange arbeidsøkten.

Men for barn med store konsentrasjonsvansker trengs det hjelp fra spesialpedagoger også i montessoriskolen.

Go to top